I dag fikk vi det årlige storinnrykket av min søsters fire barn, de kommer siste søndag før jul for å 'hjelpe' oss å hente juletre og pynte pepperkakehus. Og så får foreldrene noen timer for seg selv. I år har jeg også vært «supertante» siden alle fikk barna hvert sitt hus, og sånn blir resultatet når husene blir pyntet av en gjeng på 2, 3, 5, 8, 12 og 13 år - flesteparten gutter:
Lyder trivelig? Javisst. Jeg tok meg selv i å tenke at «er det SÅ greit med seks barn burde jeg jaggu få flere»... (men jeg slo den tanken raskt fra meg, bare så det er sagt. Seks er MANGE!)
Og så kom det jo litt attåt, da.
Vi har vært hundevakt i helgen, til en skjønn dachs som lyder navnet Laika. Kjempesnill, enkel å ha i hus. Men litt ekstra. Været har ikke akkurat vært det beste for å gå tur med en go'ing av en hund med veeeldig bedende øyne ...
Men det som virkelig ble det som kom på toppen sto minsten for.
Han skulle vel tøffe seg hos tante i går, hoppet litt høyt og landet litt galt. Etter det ville han ikke tråkke på foten mer, han bare krabbet (og streiket - dog med godt humør).
Siden han fremdeles ikke ville tråkke på foten i dag valgte vi å ta en tur på legevakten med ham, bare for å få avkreftet at det var noe brudd. Og det fikk vi, takk og lov. Han bør bli bra om en dag eller to.
Da minsten og jeg kom tilbake var dachsen byttet ut med tantebarna, som var klare for førjulsdag.
Minsten var sliten pga manglende formiddagslur, måtte legges. Kan ikke dra for å hente juletre med sovende toåring ... Kan ikke ta med alle de andre barna i bare en bil siden det da blir en for mye. Vakre niese 'ofret' seg da hun fikk valget mellom juletre og kortlaging. (Hun slo seg for øvrig helt løs alene på hobbyrommet og lagde tre nydelige kort).
Ellers var alt bare helt topp i helgen. :)
Tantebarna ble hentet rett før egne barns leggetid, og da det til slutt ble stille i heimen fikk jeg endelig tid til å se på den flotte candyen jeg har fått av Monica. Se på alt dette jeg nå kan kose meg med:
Innlegg
