He, he - ble du lurt av tittelen? Det er en grunn til at supermamma og superkvinne står i anførselstegn. :)
Jeg er nemlig ingen supermamma, så langt derifra. For det aller meste er jeg ganske usuper. Jeg er bare vanlig.
Men iblant, på lyse dager, gjør jeg noe som gir meg en kort følelse av at JA - jeg er en supermamma - eller superkvinne! Det er jeg helt sikker på at du også føler og er, stadig vekk eller av og til.
Sånn som i dag. Jeg er opptatt på kjøkkenet med å koke kraft på elgben, i fire kjeler! Det er mye, det! Dette tar hele dagen, men det er verdt jobben, synes jeg. Kraften ender til slutt opp i fryseren, og så har jeg god basis for sauser og supper. Når jeg koker kraft og er litt «god, gammeldags husmor» føler jeg meg virkelig som en superkvinne.
Supermamma tro til og gjorde klar pakkekalendere til begge guttene + mannen allerede sist helg, så tidlig har jeg aldri vært ferdig før. Julekortbildene er også tatt - og kopier bestilt som kan hentes i dag. Supert!
Jeg har vært super tidligere også.
I mai og juni var jeg både supermamma og superkvinne på en gang, da jeg gikk og hentet barna i barnehagen i stedet for å kjøre bil. I seks–syv uker. Barna likte turen hjem, og jeg fikk bedre kondis.
(Det var den gangen. Etter sommerferien har jeg bare hentet med vogn to ganger ...)
Dessuten tar supermamma seg tid tid å lage fruktspyd til barn og gjester når vi har selskap.
Jeg var skikkelig supermamma da jeg meldte meg på helgekurs på Friundervisningen, kurs i søm høsten 2008. 7 1/2 måned gravid bestemte jeg meg for å sy nytt trekk til voksiposen til den nye verdensborgeren. Ettersom jeg ikke kunne sy, måtte jeg jo gå på kurs. Lærte masse, og ble nesten ferdig med trekket i løpet av kurshelgen.
Jeg var enda mer supermamma da jeg faktisk
fullførte posen nå i september, to år etter at jeg begynte... :)
Da eldstemann fylte to år kom supermamma frem fra skapet igjen. Jeg lagde sjørøverskipsjokoladekake til ham, etter mal fra Freia.
Året etter lagde jeg tog-kake etter eget hode sånn på frihånd. Gjestene mente det lignet en lastebil ...:
Sjørøverskipet var ikke den første kaken jeg hadde lagt til eldstemann. Da han ble døpt, fikk han en flott
marsipankake, pyntet etter alle kunstens regler siden jeg hadde funnet en oppskrift på Royal icing (glasur som blir helt hard så du kan lage figurer). Vuggen jeg lagde var jeg kjempestolt av. Jeg har den faktisk ennå!
Supermamma var nok litt mer fraværende da minsten ble døpt, da var jeg nok mer en hverdagsmamma som opplevde at to barn var mer å sjonglere med enn bare ett. Resultatet? Gjenbruk av pynt fra storebror - og meeeget enkel kake ...
Nå har jeg også så smått begynt med supermat også, så da må det jo bare bli enda bedre heretter! :)
Det var mine super-tanker i dag, jeg kommer nok tilbake med flere innlegg senere med etiketten «supermamma». Og til alle dere scrappere, kortlagere og smykkelagere (og andre) der ute: dere er jo bare supre alle sammen, tenk hva dere klarer å lage!
Ha en super dag!